Først; tusen takk for alle gode ord og koselige hilsener.
Nå sitter Mattias og leser Haruki Murakami for David, og han ligger å glipper med øynene - snart i drømmeland.
Igjen må jeg bruke ordet ubeskrivelig, fordi dette er så INMARI stort!
Vi var ganske så nervøse begge to, der vi satt i bilen på vei til ABBAs kontor, jeg pratet som en foss, Mattias litt blek med svake skjevinger. Så gikk alt ganske fort, først pratet vi med de som var ansvarlig på barnehjemmet der David har bodd, et eldre ektepar, som de siste årene har jobbet idealistisk med hjemmet. To nydelige mennesker, som gir barna masse kjærlighet og omsorg. Så kom de inn med David – vi hadde avtalt at jeg skulle holde ham først, om jeg da ikke begynte å storgråte som jeg gjerne gjør når jeg blir rørt ( jeg griner av kvikklunsjreklamen, så det vi var litt spente på begge to). Selvsagt kom den noen tårer - men den følelsen å få ham i armene...
Alt har gått forbausende bra, det virker som han allerede har akseptert oss som foreldre. Han prater, ler, gråter og er tydelig på hva han liker og ikke liker. Når han blir utrygg, så kommer underleppen fram. Vi er begge helt tussete etter ham - begge vil helst holde ham hele tiden. Selvsagt synes vi han er det vakreste vi noen sinne har sett, noen man skal som foreldre. Men blikket hans får både mor og far til å bli mo i knærne. På onsdag skal vi poste bilder av ham, da er han juridisk vår.
Når vi kom hjem sto det en nydelig blomsterbukket, et kort og et hjerte med friske blomster på rommet som var fra Helena, husverten. Etterpå kom hun med hjemmelaget sjokoladekake, vi er blitt litt tussete etter henne også...
7 kommentarer:
Endelig første kommentar på et innlegg! Gratulerer igjen!!! Han ser i hvert fall fantastisk ut bakfra. Gleder meg til å se andre siden av ham også. God natt foreldre!
Gratulerer! Jeg har sitret i hele dag på deres vegne, og nå er jeg helt rørt til tårer. Dere er en helt nydelig liten familie!
Det er flott å lese om den virkelig store kjærligheten, og kjenne igjen den ubeskrivelige følelsen det er å bli kjent med sitt første barn(eller for den saks skyld det andre og tredje også), og å kjenne varmen fra en nokså ny kropp, og endelig ha noen å overøse med omsorg og kjærlighet. Det siste kan man selvfølgelig også gjøre med sin elskede, men det blir noe helt spesielt med det lille barnet som er helt hjelpeløs uten varmen og tryggheten vi kan gi.
Barnets liv i mine hender.
Aldri har ordet ubeskrivelig vært mer treffende.
Og så til Mathias, fra far til far: Ikke la deg vippe av pinnen av velmenende middelaldrende damer både der nede og her hjemme, som vender blikket mot kun Torunn når de snakker om babyutstyr, klær, barnemat, og andre (kanskje enda viktigere) ting som tradisjonelt har vært kvinnenes domene.
Vi gleder oss til å treffe David!
Klemmer fra Linda og Sverre
Såååååå fantastisk herlig å lese her, dere er så heldige som har fått gullet deres i armene
Det må være en utrolig herlig følelse å stå der å ta i mot barnet dere har ventet på så lenge
Enig med stina at vi gleder oss til å se barnet fra forsiden og:)
Kos dere masse med lille David og landet så gleder vi oss til å se bilde av barnet forfra en dag å:)
Klem fra Ann Kristin
Hei og gratulerer! Dere ser nydelige ut! . får dejavue til de første dagene med luna, det er fantastisk.
Gleder oss kjempemye tl å treffe lille søte David! og se dere alle tre i begynnelsen av oktober!
Kos dere der nede!
Stor klem og sus fra Luna, Henriette og Kaje
Flott og virkelig rørende! Ja, virkelig. Vi gleder oss med dere! Og så: På e-mail kommer et spørsmål det haster med. Alt godt!
tante E og onkel F
kjære matias og torun og david
gratulerer med dagen å få david. håpar jeg kan se david men jeg kan ike se david
for di at da har jeg drat til
TRONjem torun atnår eg komar i jen da
vil eg få se david ? hil sen nora siyi og
mamma og pappa men hade!
Legg inn en kommentar