UBUNTU

I dag har vi vært og besøkt Ubuntu house, stedet hvor David har tilbrakt sine syv første levemnd. De kaller det ikke barnehjem her, men nursery home eller place for safety. Ubuntu house ble startet på idealistisk grunnlag av to elskelige sjeler, Naas og Mims. For fem år siden fikk de et kall, og forlot alt de hadde av hus og familie i Johannesburg, for å starte Ubuntu house i Cape Town.

For bare åtte dager siden tilbrakte David sin siste natt i Ubuntu house, så vi var spente på hvordan han ville reager på å komme tilbake. Der har han tilbrakt syv mnd, i et rom og helt skjermet fra omverden. Eneste turene ut av huset har vært turer til legebesøk etc. Kan godt forstå at det har vært mye å fordøye alle inntrykkene disse dagene med oss – og vi merker at han er aller tryggest når han har avgrensede rom å forhode seg til. Kanskje ikke så rart...

David ble ganske forvirret over hele besøket. Det var kjent og ikke kjent. Underleppen kom fram flere ganger da folk som jobbet der kom for å hilste på ham. Han var ganske tilbakeholden under hele besøket, og søkte etter oss når han vandret rundt fra favn til favn. Det er vist slik de fleste babyene reagerer – men det er allikevel ganske fantastisk at en slik tilknytning kan skje på en uke. David fikk også prøve sin gamle seng, hvor han lå i et halvt minutt før det kom et stort vræl- dette var ikke så kult nei...